Takk for mer enn 40 års frivillig innsats, Kåre og Finn!

Tekst: Follo HK Damer, Tekst: FHKD/Østlandets Blad 20/05/2024

Vi i Follo HK Damer er helt avhengig av at frivillige bruker sin fritid på å bidra til å få klubb-hjulene til å gå rundt. Det er heldigvis mange som hjelper og støtter oss på mange områder i kortere og lengre tid. Vi er veldig takknemlige for all hjelp, men nå har vi lyst til å gi litt ekstra oppmerksomhet til to som har gitt mye, på mange områder i mange år: Kåre Nordhagen og Finn Magnus. Du har nok sett dem i hallen, mens de rigger tribuner opp og ned, avholder teknisk møte, viser utviste spillere hvor de skal sitte, kårer banens beste eller gjør andre av de mange oppgavene som følger med kampavviklingen. De har også bidratt MYE utenom kampene, og vi har tatt en prat med dem om deres engasjement for og med Follo HK Damer.

Kåre, når startet ditt engasjement for klubben?

Det hele startet i Ski IL Håndball. Min eldste datter Christel født 1983 startet med håndball i 1990, så dukket det opp et par tvillinger i 1986 som også startet med håndball. Både mor og far ble fort engasjert i klubbens positive håndballmiljø. Vi erfarte fort at Ski var en klubb med ekstra stort engasjement rundt guttenes aktiviteter. Trolig en helt naturlig greie med erfaringer fra Fredensborg/Ski-miljøet, der gutta herjet både nasjonalt og internasjonalt. Jentene var ikke helt der. Ski hadde i 2001 et damelag i 3.divisjon som egentlig ingen brydde seg mye om. Jeg, sammen med andre ildsjeler, registrerte fort at Ski, Langhus og Oppegård ikke ønsket å satse på damelag. Da ble det i 2001 inngått avtale med Follo HK og Ski IL Håndball, og vi «arvet» Skis 3. divisjonslag.

Hva med deg, Finn? Når begynte du å jobbe for jente-håndballen i distriktet, og hva bidro til ditt engasjement?

Jeg husker jeg var på noen møter mens vi var sammen med gutta en god stund før datteren min, Marte, begynte å spille der. Marte spilte der som 17-18 åring, og håndball-datter nr 2, Tina, debuterte på 18 årslaget som 13 åring – så de må ha spilt i FHKD i 2006. Jeg var engasjert med å bygge Alliansehallen i 2004 og vet/husker at FHKD da ble litt nedprioritert det året. Jeg var med som møteplager før det – trolig allerede i 2002-03, vil jeg tro. Hadde ingen formell oppgave utover masse dumme innspill allerede da. Var vel flere møter som var åpne for alle som gadd.

Årsaken til et engasjement var, som for Kåre, at damehåndballen på seniornivå var veldig nedprioritert på den tiden, og siden jeg både hadde egne barn som var på et greit nivå, og ikke minst at jeg trente andres jenter som fortjente et bedre tilbud, så måtte jeg engasjere meg.

En ting er å engasjere seg når egne barn er i klubben, men det begynner jo å bli en stund siden døtrene deres var aktive håndballspillere…?

Finn: Jeg har fortsatt i klubben fordi jeg synes håndball har vært kjempegøy. Morsomste jeg vet er å komme tett på spillere, og se de utvikle seg både på og utenfor banen. Det er også et moment at jeg følte klubben og menneskene rundt klubben levde i sin egen «Follo-boble» at det kunne være morsomt bidra litt til å heve klubben sportslig.

Kåre: Jeg tenkte at når gutta har etablert seg i toppen av norsk håndball, så må vi klare det samme på damesiden!

Ved årsmøtet i år gikk dere begge ut av formelle verv i styret. Hvilke roller har dere hatt i disse årene?

Finn: Det er en del… Var med for fullt når vi skilte lag med gutta, og har hatt regnskapet og noe administrativt fra 2004. Ble også en del dugnader og annet som hørte med på den tiden. Jeg har hatt det administrative i klubben hele veien. Vi ansatte vår første daglige leder i 2014 for å avlaste, men har deretter hatt diverse på løpende bånd med opplæring, bistand og den slags, så den delen av jobben har slett ikke blitt borte – bare økt i takt med flere krav.

Fra 2012 og utover var jeg mer involvert i SU som sportslig sparringspartner både med møter hos samarbeidsklubber, uttak rekruttgruppe/prøvetreninger, og innspill på seniorspillere.

I 2014-2016 var jeg trener på rekrutt. Av formelle verv har jeg vært i SU fra 2016 + vara i styret.

Kåre har også en lang merittliste, som han kort oppsummerer slik: Har vært leder, Sportslig leder, leder arrangement, og potet. Vi legger til at ledervervet for damene startet allerede i 2003/2004, og han har vært styremedlem til 2024 – altså i imponerende 20 år!

Etter så mange år – hva topp 3 høydepunkt for dere?

Kåre:

Opprykk til 1, divisjon i Framohallen i Bergen i 2016
Når vi rykket opp til 2.divisjon 2006 med fullsatt Skihall
Når vi i 2023 rykket opp til Rema 1000-ligaen

Finn:

Opprykk til Eliteserien sesongen 2022-23 hvor vi gjorde jobben selv
Lerøygull sesongen 2022-23
Fyll hallen arrangementet med godt over 2.300 tilskuere.

Av mer privat karakter som stolt pappa husker jeg når Tina som 13-åring debuterte og puttet 5 mål i en 18-års regionseriekamp mot Oppsal, mens storesøster Marte ble toppscorer med 6 mål i samme kamp. Og også at Tina 2 dager etter å ha fylt 16 debuterte for Nif mot nettopp Follo sitt A-lag i Skihallen, og ble kåret til BB av Follo. (Dette mente for øvrig Finn at vi ikke kunne skrive om, men skribenten var uenig og tar det med – det er lov å være stolt pappa!)

I motsatt ende av skalaen da? Den største nedturen?

Regnskapsfører Finn er krystallklar: Det minst hyggelige er uten tvil å legge frem regnskapet med et stort minus i 2022.

Kåre: Største nedturen var når vi i 2010 reiste ca 30 personer til Trondheim for å overvære kvalik-kamp til 1. divisjon. Vi ble kort og godt pissa på, en grusom nedtur og fryktelig lang reise hjem.

Vi kommer vel til å se dere i hallen fortsatt?

FHKD-hjertet banker fortsatt, forsikrer Kåre. Engasjementet er levende så det holder, og det blir kamper også fremover, nå sammen med ivrige barnebarn.

For Finn er ikke engasjementet helt avsluttet. Han fortsetter i Sportslig utvalg. Jeg kommer ganske sikkert i hallen både for å se Elite og rekrutt, og regner også med å kunne dra litt mer i andre haller igjen også, forteller han.

Vi takker to virkelige ildsjeler for innsatsen gjennom veldig mange år!