Bli bedre kjent med: Sara Møller – Follo HK Damer

Bli bedre kjent med: Sara Møller

Lynvingen tilbake i Follo-drakta

Lynvingen Sara Møller er tilbake i Follo-drakta, og stortrives på håndballbanen. Men under oppveksten på Madla i Stavanger ville hun helst ikke spille håndball.

– Jeg prøvde det så vidt da jeg var seks år, men det var stort sett bare stiv heks og andre leker vi drev med. Det likte jeg ikke, forteller 25-åringen.

I stedet prøvde hun seg både i turn og friidrett, men «måtte» til slutt begynne på håndball.

– Fordi alle de andre jentene i klassen spilte håndball. Jeg var den siste som begynte.

Vi mennesker er tross alt sosiale individer, og det er en kjent sak at spesielt «jenter går dit andre jenter går». Enten de i samme gate eller i samme klasse.

Så da hun begynte å sjuende klasse valgte hun også å begynne med håndball. Som en lynrask kantspiller, tror du kanskje. Nei da, hun begynte som keeper.

Sara Møller ville først ikke spille håndball, men likevel bestemte hun seg i ganske ung alder for å satse seriøst. Foto: Henrik Aasbø

– Da hadde jeg store ambisjoner og skulle bli landslagskeeper i håndball. Slik gikk det ikke, smiler hun.

Men er nok likevel rimelig fornøyd med utviklingen hun har hatt, gjennom spill i klubber som Hinna, Molde, Bækkelaget, Sola og Larvik. I tillegg til to perioder i Foll HK Damer.

Reagerte på urettferdighet

Likevel har det slett ikke vært bare en dans på roser for den lettbeinte jenta. Hun merket seg og reagerte på mye urettferdighet i laget hun spilte på tidlig i tenårene, med foreldretrenere som prioriterte sine egne barn og la til rette for at disse skulle få mest spilletid og være på det beste laget.

Derfor sluttet hun i moderklubben. Men nå hadde hun fått smaken på dette raske ballspillet, og bestemte seg for å satse for fullt. Sammen med sin far la hun tidlig en plan for hvordan hun skulle bli skikkelig god.

– Jeg begynte tidlig å satse seriøst på idretten, og la en plan for hvordan jeg skulle bli sterk fysisk, sier hun.

Seriøsiteten har hun i høy grad beholdt.

Foto: Mette Sattrup

Tilbake til trygge omgivelser

I fjor nådde hun det som må sies å være toppen av kvinnelig klubbhåndball her hjemme, da hun ble hentet til det da så suverene topplaget Larvik. Men det ble med én sesong. Historien kjenner vi jo – det ble konkurs og nedflytting til nest høyeste nivå, spillerne i Larvik ble fristilte, og Sara valgte å vende tilbake til de trygge omgivelsene i Follo.

Det er ingen tvil om at hun kunne fortsatt i en annen eliteserieklubb, men valgte Follo – allerede før de hadde sikret seg opprykk.

– Fordi jeg trives godt her. Det er et godt miljø – ja, miljøet er nesten enda bedre nå enn da jeg først kom hit, fordi de yngste jentene er blitt eldre og vi fungerer bedre sammen, sier hun.

– Lettere når en trives

– Og så har vi to trenere som det er lett å snakke med, sier Sara Møller. Slik har det slett ikke vært enkelte andre steder hun har vært innom.

– Alle her føler at vi kan ta en prat med trenerne, når som helst. Dette er de trenerne som fungerer best i de klubbene jeg har vært i. Jeg bestemte meg tidlig for at jeg ville tilbake hit. Det var enten Follo eller utlandet. Det er alltid lettere å prestere når en trives, understreker hun.

Og ja, hun kunne hatt muligheter til å spille i utlandet, men samtidig begynner hun å bli ganske bundet til Follo og Oslo-området. Jusstudenten har akkurat kjøpt leilighet sammen med samboeren, en leilighet som er under bygging og etter planen skal stå ferdig neste høst.

For Sara Møller føles det tryggest og best å bli værende der hun er. At jusstudiene nærmer seg fullført og hun for tiden er ute i praksis i Gjensidige, har selvfølgelig også sitt å si. Det ville vært litt dumt å avbryte eller sette studiene på vent nå i innspurten.

Målet er å bli advokat, men hun synes også at jobben i forsikringsselskapets juridiske avdeling er interessant – i alle fall etter bare noen få dagers praksis.

– Planen er hvert fall å bli værende i Oslo, og da var det ingen andre klubber enn Follo som var aktuelle for meg, slår hun fast.

Foto: Mette Sattrup

– Jeg elsker fart!

– Hva er det du liker aller best på håndballbanen?

– Jeg elsker fart! Så når vi får til bra kontringer og ankomstspill, er det det aller «kjækkaste», kommer det på kav stavangersk.

For selv om skuddene også begynner å komme seg, er det fortsatt farten som er hennes spisskompetanse.

– Når man får sjansen til en skikkelig singelkontra – da er det lett å løpe fort, smiler hun.

– Blir du en bedre spiller av å være i Follo denne sesongen?

– Ja, jeg tror det. For å utvikle seg er det viktig å være blant gode spillere, men som kant spiller er det også viktig å tørre å utfordre, viktig å føle at man får lov til å prøve seg med ulike avslutningsteknikker. Igjen, det har å gjøre med trivsel og tillit – og tilliten må være gjensidig.

– Viktig for gruppa

Gjensidig tillit speiles også i det trener Lars Abelsen sier om lynvingen:

– Det er absolutt positivt at spillere som har vært i klubben tidligere kommer tilbake. Sara kommer inn i gruppa med mye erfaring fra flere klubber og spill både i eliteserien og Champions League. Det er derfor en anerkjennelse både for klubben og laget at hun kommer tilbake.

– Hun er flink til å holde et høyt nivå på treningene, er bevisst, vil alltid bli bedre og yter full innsats. De egenskapene og den kompetansen hun besitter er viktig for gruppa, slår treneren fast.

– Hun tar ansvar for egen utvikling og bidrar til treningskulturen – hun vil hele tiden bli bedre. Hun både stiller krav og kan brukes som inspirasjon, og har erfaringer som hun kan dele med de yngre spillerne.

– Så – ja, vi ser veldig positivt på å ha fått tilbake en flott jente med gode relasjoner, avslutter Abelsen.

– Gamle kjente

– Slår dere Byåsen på søndag?

– De er… bedre enn jeg trodde. Men spiller vi slik som vi gjorde i 45 minutter mot Molde forrige helg, så tror jeg vi kan gjøre det, sier Sara om hjemmekampen kommende søndag.

Der det blir gjensyn med gamle kjente som Anna Huse og Yasminee Gluic, og muligheter for å bryne seg mot nye bekjentskaper som Teodora Tomac og Ida Alstad.

– Men vi må være på vårt beste hele tiden, hvis ikke «smeller det» fort, minner Møller om.

I eliteserien blir man fort straffet på en helt annen måte enn på nivåene under.

– Den som vil mest

– Hvordan er humøret i spillergruppa etter de tre første kampene?

– Det er jo en balansegang – det gjelder å ha trua på at dette kan vi klare, men heller ikke bli knekt når vi taper. Vi har jo møtt tre av de antatt beste lagene så langt, men samtidig kan det være litt for lett å skylde på det.

– Vi må jo gå ut og tro at vi kan vinne kampene, og jeg skulle kanskje ønske at vi hadde enda mer lyst til å vinne. Vi må kjempe, vi kan ikke akseptere tap. I vår situasjon er det fort gjort at det kan sitte litt i hodet at det er greit å tape kamper i denne divisjonen.

Det vil ikke Sara Møller ha noe av.

– Tror du at dere klarer å overleve i eliteserien etter denne sesongen?

– Eh, ja… Jo da, vi må jo ha trua på det. Men det er litt vanskelig å si ennå, etter å ha møtte bare tre av lagene.

For det er nå Follo-jentene skal begynne å møte de lagene de håper å kunne ta poeng mot og ha bak seg når sesongen er over.

– Jeg tror at ferdighetene våre og mange av disse lagene er ganske like. Så da blir det den som vil det mest, sier lynvingen.